Det følgende er to bidrag jeg skrev til en antologi kalt Verden i dag – en bruksanvisning. Den første som laget en alternativ ordbok med “vrange” eller ironiske definisjoner av ord var antagelig Ambrose Bierce, i The Devil´s Dictionary fra 1911. Det er en måte å se verden på.
Førsteinntrykk
I mellommenneskelige relasjoner er førsteinntrykket et av de mer komplekse og paradoksale fenomener, ikke minst på grunn av at det baserer seg på individuelle forutsetninger hos såvel avsender som mottaker, jfr. et av zen-buddhismens mer sentrale spørsmål: «Hvilket førsteinntrykk etterlater et tre som faller alene i skogen?» Fra avsenders side er førsteinntrykket en viljeshandling som er løgnaktig i sitt vesen ettersom det er beregnet på samtidig å forskjønne og forenkle, til tross for at avsenderen selv ikke alltid er bevisst den underliggende realitet som ønskes forskjønnet og forenklet; slik kan de bitreste nevroser fremstå som nervøs sjarm og de mest ravende psykoser som energisk personlighet. Fra mottakers side vil førsteinntrykket alltid ta farve av ens egne lengsler og håp.
Det førsteinntrykk man får av et kunstverk, som åpningen på en bok eller en symfoni, vil alltid være en forenkling av en kompleksitet som først åpenbarer seg i lineær tid, og følgelig blir justert av den påfølgende utvikling, forutsatt at mottaker fortsatt velger å være tilstede.
I begge tilfeller ligger det paradoksale i at førsteinntrykk, overfladiske og mangelfulle som de er, likevel sjelden er helt grunnløse. De bekrefter følgelig påstanden om at forhastede oppfatninger ikke nødvendigvis trenger være feilaktige – de er bare forhastede.
Snop
Ordet snop har to betydninger i Norge. Den grunnleggende betydning beskriver næringsmidler med lavt innhold av verdifulle næringsstoffer og høyt nivå av kalorier og andre såkalt «usunne næringsstoffer», skjønt moderne forskning tillegger snop en viss grad psykofarmatiske kvaliteter, f.eks. i kampen mot tungsinn og svartsyn. Begrepet kan i sin mest grunnleggende betydning brukes til å beskrive en rekke søte og salte næringsmidler som sjokolade, lakris, seigmenn o.a.; vanligvis forlanges det et visst sukker- eller søtningsstoffinnhold i næringsmiddelet for at det skal falle inn under begrepet. I overført betydning blir uenigheten om hva som er «snop» større; mens enkelte bruker begrepet også om saltede potetskiver o.l., vil de fleste mene at disse tilhører klassifikasjonen «snacks» eller «snæks». Det hersker også uenighet om f.eks. vin, søte desserter eller kald ribbesvor egentlig kan kalles «snop»; ofte er den overførte bruken av begrepet situasjonsbetinget, også for det enkelte individ. Videre er begrepet sterkt preget av kulturelle forskjeller; kannibaler på Borneo bruker begrepet helt forskjellig fra vegetarianere på Karmøy eller muslimer i Oslo.
I sin andre betydning brukes «snop» om en person av det annet kjønn som man ut fra en flyktig estetisk vurdering akter eller ønsker å forlyste seg med på en uforpliktende måte og over et kortere tidsforløp. Muligens er det her snakk om en anvendelsesmåte som ligger nærmere kannibalens.